Alle ulykker har en historikk
Familien på fem starter turen klokka 12 palmelørdag for å dra på påskeferie. Bilen er en nyinnkjøpt Volkswagen Touran sjuseter. De tre sønnene – på to måneder, halvannet og fem år – er fordelt på de to bakerste seteradene sammen med mor som er der og passer på hele tiden.
Av: Knut Erik Jetlund
Omtrent samtidig setter en kar i femtiårene seg inn i sin Toyota Rav 4 for å kjøre hjem etter en fisketur på Oslofjorden. Han dro ut klokka fire på natta. De to bilene – begge med tilhenger – har kurs mot hverandre. Møtet skjer kl. 12.15, akkurat da karen med Toyotaen dupper av et øyeblikk og kommer over i motsatt kjørebane. Føreren av Touranen greier så vidt å gjøre en unnamanøver slik at frontkollisjon unngås. SUV-en treffer ham i siden og fortsetter over tilhengeren.
I løpet av noen veldig få minutter er tre sykebiler, brannbil og politi på plass. Andre trafikanter har varslet. Utrykningen fungerer optimalt. Det første redningsmannskapene ser, er fire totalvrak – to biler og to tilhengere. De frykter det aller verste.
Men! – de tre små brødrene, mor, far og føreren av Toyotaen er uskadde alle sammen.
Alle forholdsregler
Begge bilene hadde en fart på 50 km/t, mer enn nok til livsfarlig sammenstøt. Småbarnsfaren greide lykkeligvis å unngå å få Toyota-en i fronten. I hans egen bil var alle tingene surret godt fast. De store tingene lå i tilhengeren. Samtlige kollisjonsputer ble utløst. Den som kom ned foran et knust sidevindu ved andre seterad, skjermet for glassbitene som føk inn i bilen mot minstemann. Mor og far brukte bilbelte. Guttene var forsvarlig sikret med riktig monterte barneseter i forhold til alder og størrelse.
– Statistikken forteller at altfor ofte er ikke dét tilfellet. Bruksanvisningen for hver enkelt montering må følges til punkt og prikke, sier faren. Han fikk uforbeholden ros fra redningsfolkene, også fordi passasjerene var plassert med god plass mellom seg, slik at kollisjonen ikke forplantet seg gjennom dem. Mor og far reddet med andre både seg selv og de tre små fra alvorlige skader, ja kanskje fra å bli drept, fordi de hadde tatt alle forholdsregler og kjørte etter forholdene.
Uaktsomhet
Og føreren av Toyotaen? Hadde han uflaks som sovnet? Nei! Han hadde kanskje vært våken hele natten, hadde frosset litt ute på fjorden og ble døsig da han satte seg i bilen. Denne ulykkeshistorikken startet altså mange timer før kollisjonen og viser at mannen var uaktsom fordi han var for trøtt til å kjøre. Han brøt Vegtrafikklovens § 3:
”Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegtrafikken skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg veg vegen.”
Vær hensynsfull – vis oppmerksomhet
– Det er Paragraf 3 vi blir målt mot dersom vi har forårsaket en trafikkulykke. Jo mer vi har gitt blaffen i den paragrafen, jo hardere blir vi dømt. I verste fall for uaktsomt drap. Å kjøre bil er dessverre en vanehandling vi altfor ofte gjør mens vi har tankene våre helt andre steder. Liv blir ødelagt av slikt.
«Å kjøre bil er dessverre en vanehandling vi altfor ofte gjør mens vi har tankene våre helt andre steder. Liv blir ødelagt av slikt.»
Ordene kommer fra Hans-Erik Milliansen, pensjonert overingeniør med over 30 års fartstid hos Statens vegvesen på Gol trafikkstasjon. Han har deltatt i etterforskningen av uhyggelig mange alvorlige ulykker. Han er også utdannet trafikklærer og har vært sensor for atskillige tusen førerkortkandidater. Han karakteriseres som en svært dyktig fagmann med stor pedagogisk innsikt.
Hans-Erik Milliansen
Enkel regel
– Å være hensynsfull vil si å vise oppmerksomhet. Den enkle regelen er at du skal oppføre deg slik i trafikken at du ikke utgjør noen fare verken for andre eller deg selv. Er du trøtt, kjører du ikke bil. Det er faktisk straffbart, sier han og fortsetter:
– Du kan selvsagt heller ikke fri deg fra ditt eget ansvar ved å skylde på vegbredden, svingete veg, sprekker og slitasjespor i asfalten, at vegen ikke er strødd, at fartsgrensen faktisk tillot den farten du holdt. Atferd tilpasset situasjonen og forholdene er ditt ubønnhørlige ansvar.
«Er du trøtt, kjører du ikke bil. Det er faktisk straffbart.»
22 meter i sekundet
Milliansen har mange eksempler på at ulykkesårsaker oppstår i løpet av tidels sekunder.
– For eksempel: Faren som kaster et blikk på ungen i baksetet samtidig som han dreier ubevisst på rattet og dermed treffer en møtende bil med campingvogn. En metallist rives løs fra vognen, kommer inn gjennom frontruten og spidder faren til døde. Var farten 80 km/t rakk han å kjøre elleve meter på det halve sekundet han hadde oppmerksomheten et annet sted enn der han skulle.
– Når du fører et kjøretøy skal du, sier Milliansen og teller på fingrene:
- følge nøye med
- legge merke til
- være klar over hva som er trygg atferd og riktig fart etter forholdene
- være tydelig med tegn, fart og plassering
Vær til stede
– Når du kjører bil, skal du være til stede i trafikken med all din oppmerksomhet. Kunnskapen om hva som er farlig og ulovlig atferd har du, men du må også ha vilje til å bruke kunnskapen. Motivasjonen ligger i alle de alvorlige ulykkene du har hørt om, og som i de aller, aller fleste tilfellene skyldes menneskelige feil. Og forsøk å forestille deg hvordan ditt liv blir etter at du har skadet eller drept et annet menneske.
– De beste bilførerne er de som også greier å følge med og forutse handlinger hos medtrafikantene. Erfaring gjør oss bedre til å legge merke til hva som skjer i trafikkbildet. Derfor er mengdetrening – gjerne fra 16-årsalderen – helt avgjørende. Det lærer oss å være forberedt på risiko – for eksempel i eller bak svingen foran oss, påker Hans-Erik Milliansen og avslutter:
Spol tilbake
– Du skal kunne lese situasjonen i forkant, senke farten og gi rom for korrigerende handling hos deg selv eller medtrafikant – også om situasjonen endrer seg undervegs. Gjør det til en vane å tenke gjennom nære-på-opplevelser. Ikke trekk på skuldrene av dem, men ta deg tid til å spole ”tapen” tilbake for å se hendelsesforløpet. Slik gjør vi også når vi etterforsker en ulykke – for å finne historikken i den.
Dyp konsentrasjon: Hans-Erik Milliansen har etterforsket trafikkulykker i mer enn 30 år.
Der Führer
Forfatteren Niels Chr. Geelmuyden beveger seg gjerne i grensesnittet mellom humor og dødsens alvor når han spisser sine budskap, som her i et kåseri for Trygg Trafikk:
”Saken er at bilkjøring gjør noe med oss. Vi forandrer karakter i det øyeblikk vi inntar førersetet. Ved å vri om tenningsnøkkelen får man da også automatisk samme stillingstittel som Adolf Hitler. Man blir fører, med den katastrofale perspektivsendring det medfører.
Fotgjengere, syklister, barn og dyr forandres til irritasjonsmomenter. Vi forbanner dem høylytt. De er i veien for oss og våre panservogner. Umerkelig begynner man å se ned på de bløte og vergeløse. Brått ser vi ikke annet i dem enn potensielle riper i lakken.”
«Ved å vri om tenningsnøkkelen får man da også automatisk samme stillingstittel som Adolf Hitler. Man blir fører, med den katastrofale perspektivsendring det medfører.»
Med utsikt fra trailerhytta
Det er utrolig hva trailersjåførene observerer av aktiviteter inne i møtende personbiler. Her er et lite utvalg:
- SMS-knotting
- Lunsjen inntas. Kaffekannen åpnes, matpakken rulles ut.
- Avisen gjennomgås.
- Jakker, gensere tas av.
- Mobilen holdes i venstre hånd, notater skrives med høyre og det styres med knærne.
- Den siste finishen som skulle vært gjort på badet hjemme, gjøres i bilen.
- Bilen er full av varer (ikke sjelden byggevarer og Ikea-varer), alt ligger og flyter løst rundt. Sjåføren sitter og holder den siste potteplanten for å utnytte ”all” plass.
- Røyken skal tennes, lighteren ligger på gulvet på passasjersiden.
- Det skiftes cd i bilanlegget, cd-holderen ligger i baksetet.
- Ungen skal mates, vaskes med engangsklut.
