Mesterverk fra Eigil Reimers

«Våre hjortedyr – en bok til undring, glede og kunnskap» er en komplett lærebok, som retter seg mot studenter, forskere og forelesere tilknyttet biologiske fag. Men den henvender seg i like  stor grad til jegere og andre med interesse for natur og biologi.

 

I hovedsak tar den for seg hjortedyrene rein, elg, hjort og rådyr i Eurasia, men forfatteren har også inkludert arbeider på nærstående arter i Nord-Amerika som caribou, moose, elk og noen andre arter der.

Mye biologi er felles for elg, hjort, rein og rådyr. Derfor har forfatteren delt innholdet i to hoveddeler. En generell del behandler fellestrekkene samlet. Deretter følger kapitler der de mer artsspesifikke trekkene og resultater fra sentrale vitenskapelige arbeider presenteres.

Boken omhandler alt som vedrører hjortedyrenes biologi, liv og utvikling gjennom millioner av år. I rikt monn også sameksistensen med homo sapiens – vår forvaltning og jaktens påvirkning av bestandene, våre vandringer i naturen, vei- og jernbanetrafikk, motorisert ferdsel i utmark, forgiftning, hytteutbygging …

Eigil Reimers (f. 1939) er dr.philos. og professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Institutt for biovitenskap (IBV), Universitet i Oslo med arbeidsplass ved IBV.

Innholdet er fordelt på 460 sider fylt med kunnskap, kolossalt med kunnskap. Men det overmanner ikke leseren, for stoffet formidles i et lettfattelig språk sammen med like lettfattelige grafiske framstillinger, tabeller, fotografi, kart og illustrasjoner. Vi lever med når Eigil Reimers skriver om hjortedyrene gjennom istidens skiftende temperaturperioder, for eksempel den irske kjempehjorten med gevirbredde på 3,5 meter! Den dukket opp for 400 000 år siden og var borte da siste istid svant hen.

Eller når han forteller om «våpenkappløpet» mellom planter som utvikler antibeitestoff og dyrene må utvikle nøytraliserende forbindelser som demper effekten av antibeitestoffene.

Layouten er luftig med god plass faktabokser og illustrasjoner og lesernes egne notater i breie marger. Ingen ting er sammentrengt

Geir Holm ved Fysisk institutt, UiO har levert tegninger, som sammen med Arne Dahlins nydelige svarthvit tegninger, omslagsillustrasjon kreditert Karin Tansem, Alta Museum og monoceros’ grafiske design gjør boken til en vakker leseopplevelse.

Kjennetegn rein: Noen karakteristiske trekk hos rein og caribou: gevir hos begge kjønn, hårdekket mule, tykk pels, skålformede klover, bønneformede små ekskrementer. Kombinert med bilde av vinterklov. Tegning: Arne Dahlin. (Illustrasjon i boken)

En omfattende innholdsliste favner samtlige titler – også mellomtitlene. Forfatteren har prioritert slik og dermed endt opp med et kort stikkordregister bak. Et klokt valg; boken er utrolig lett å finne fram i. Referanseoversikten teller 43 sider; det borger for at innholdet står på sterk faglig grunn.

Eigil Reimers er en fagbiolog med evnen til å skrive i et populærvitenskapelig språk. Med «Våre hjortedyr – en bok til undring, glede og kunnskap» viser han denne evnen til fulle – allerede på første side i det første kapittelet:

«Hovdyr eller ungulater er et samlebegrep som omfatter alle pattedyrgruppene der huddannelser som negler eller klør er omdannet til tråflater i form av hover. Ungulat er fra det latinske unguis, som betyr klov eller tånegl. De første hovdyrene levde ved begynnelsen av paleocen for ca. 65 millioner år siden. (Semb-Johanssen 1986). De nålevende hovdyrene nedstammer fra disse og deles i dag i to ordner: upartåede (Perissodactyla) og partående (Artiodactyla). Hest, nesehorn og sebra er eksempler på upartåede hovdyr mens kamel, sjiraff, moskus, elg og sau er eksempler på partåede hovdyr eller mer presist klovdyr. Samtlige arter er planteetere (herbivorer).»

Vi lærer altså at klovdyrene er en gruppe pattedyr som kjennetegnes ved at de har et partall tær, eller klover, og de utgjør en gruppe på omkring 220 arter der drøvtyggere er en av to underordner. Elg, hjort, rein og rådyr, som alle finnes i vill tilstand i Norge, er drøvtyggende klovdyr tilhørende familien hjortedyr. Hjortedyrene dukket opp for ca. 26 millioner år siden.

Knut Erik Jetlund