Merkeprosjekt elg i Hallingdal og Valdres

Merkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal) og øvre Hallingdal ble initiert av Vilt og trafikk Hallingdal, Et slik prosjekt ble ansett som viktig for å kunne få bedre kunnskap om elgens bevegelser og områdebruk gjennom året. Vår intensjon var å kunne planlegge og iverksette mer målretta og effektive tiltak for å dempe ulykkesrisiko langs både veg og jernbane.

Merkinga av elg foregikk i 2014 og 2015 med påfølgende registering av posisjoner via www.dyreposisjoner.no fra 2014 til 2017. Endelig sluttrapport for prosjektet ble levert i juni 2018. Den forteller oss mye om elgens bevegelsesmønster, arealbruk, sesongtrekk og interaksjon med veger og jernbane. Resultatene gir støtte i påstanden om at elg trekker fra sommerbeite i Valdres til vinterbeite i Hallingdal. Men vi erfarte også at få merka individer oppholdt seg i dalbunnen; derfor var det vanskelig å studere elgens atferd i forhold til ulykkesdempende tiltak etablert i Hallingdal siden 2010.

Flere faktorer

En samlet analyse av antallet elg påkjørt og drept på veg og jernbane i studieområdet antyder at en nedgang i bestandstetthet og færre vintre med mye snø kan forklare mye av nedgangen i antallet viltulykker etter 2010. Men ikke all nedgang lot seg forklare av bestandstetthet og snøforhold. Nedgang kan følgelig også være et resultat av den store satsingen på ulykkes¬dempende tiltak i Hallingdal. Den største nedgangen i ulykkesfrekvens har skjedd på jernbanen, noe som antyder at de ulykkesdempende tiltakene har vært mest suksessfulle der. I tillegg kan iverksatte tiltak ha positiv effekt lokalt.

Merking: Paul Ole Kleven fra Gol viltnemnd deltok i merkeprosjektet. (Foto: Christer M. Rolandsen / NINA)

Med krage: Og her er elg 985 oppe og går igjen etter bedøvelsen. (Foto: Christer M. Rolandsen / NINA)

Få elg ved tiltaksstrekningene

Vi ser i ettertid at sluttrapporten for merkeprosjektet gir oss for lite grunnlag til å velge hvilke nye tiltak som bør settes inn på hvilke strekninger. Grunnen er at svært få av de merka elgene befant seg i nærheten av tiltaksstrekningene og dermed ikke gav oss svar på virkningsgraden av de etablerte til- takene. Vinteren 2018, som var kald og snørik, ble ikke analysert i sluttrapporten.

Det som sluttrapporten og merkeprosjektet har vist oss, er at det blir desto viktigere å følge opp fallvilt¬registreringene påfølgende vintre og se på disse opp mot snømengde og temperatur. Nye tiltak bør ta høyde for dette, og det er mulig at hastighetsdemp- ende tiltak må settes inn hyppigere for å redusere ulykkesrisikoen langs veg i vintre med mye snø og streng kulde. Sluttrapporten går derimot langt i å bekrefte vår oppfatning av at tiltakene langs jernbanen har hatt en klar og positiv effekt.

Overbeviste mannskaper

Mannskaper i både Bane NOR og fallviltgruppene er overbeviste om at iverksatte tiltak fungerer Dette er særlig tydelig relatert til de fysiske tiltakene langs jernbanen, tiltak som også har effekt på parallellgående veg.

Når flere strekninger og punkt skal sikres, er kartregistreringene av hvor de fleste ulykkene skjer, et godt verktøy sammen med annen lokal kunnskap. Vi vektlegger også at informasjonstiltak er gode bidrag og må fortsette.

Hele sluttrapporten kan laste ned fra NINA sin hjemmeside under publikasjoner.

Jørn Magne Forland er miljøvernrådgiver i Gol kommune. Han var også kontaktperson mellom merkeprosjektet og Vilt og trafikk.