Både positive og negative effekter

Artikkelen er skrevet av
Torkil B. Dokk
Utmarksrådgiver i Hol kommune

Foring av hjortevilt har vært et av tiltakene i prosjektet Vilt og trafikk for å redusere antallet viltpåkjørsler. Innen viltforvaltningen er bruk av fôring omdiskutert.

Spesielt mye diskutert har det vært i media og i jegermiljøer etter at fôringsforbudet kom, blant annet her i Hallingdal i 2016. I 2017 ble forbudet også landsdekkende. Forbudet er mye omtalt og ikke lite kontroversielt. Dette ble veldig tydelig sist vinter, da særlig lokalavisene hadde mange oppslag med dødt og utsultet hjortevilt. Reaksjonene var mange, og frustrasjonen stor. Det ble pekt på at det måtte åpnes for fôring; hjortedyra måtte få hjelp gjennom vinteren og vårknipa. Fra både lokalt og nasjonalt hold ble det pekt på flere effekter ved fôring, både positive og uheldige. Det er flere kjente effekter av foring av hjortedyr. Noen kom frem i debatten som foregikk i kjølvannet av forbudet, andre ble knapt nevnt.

Mens det var tillat: Fra en tidligere fôring i Hovet i Hol kommune.

I bladet Hjorteviltet fra 2014 var det en artikkel om foring av hjortevilt, skrevet av fagmiljøet på Høgskolen i Hedmark (nå Høgskolen i Innlandet). Artikkelen var en kortfattet versjon av en lengre rapport basert på et litteraturstudium av forskningen på effekter fra fôring av hjortevilt siden år 2000. Resultatene burde leses av alle med interesse for bruk av fôring som forvaltningsverktøy for hjortevilt. Vi har tatt oss frihet til å oppsummere noen av funnene i denne artikkelen i stikkordsform.  Funnene er grovt inndelt i demografiske effekter, påvirkninger på oppførsel, påvirkninger på vegetasjon, økosystem, sykdommer og parasitter.

Klikk her og les hele rapporten.

Demografiske effekter:
– Fôring reduserer vekttap hos hjorteviltet gjennom vinteren
– Det er ingen påvirkning på slaktevekter påfølgende høst. Det er sommerbeitene som avgjør høstvekta.
– Foring fører til at en del hodyr får kalv når ufôra hodyr kaster kalven og dermed oppnår høyere slaktevekt.
– Ekstra fôring hjelper hovedsakelig på reproduksjonen. Flere av studiene viser at fôra hodyr øker kalveproduksjonen.
– Fôring øker bæreevnen og gir en bestandsøkning om ikke jaktuttaket økes tilsvarende.
– Ingen studier fant indikasjoner på at fôring endret genetikken i bestanden ved at flere svake individ overlever.

Nødmat: Er det tilgjengelig fôr, får man besøk på tunge vintre, enten man ønsker det eller ei.

Oppførsel:
– Det finnes eksempel på at tradisjonelle trekk har blitt stoppet av fôring og gjerding.
– En har ikke lykkes med å stoppe trekk fra sommerområder til vinterområder med fôring i Skandinavia.
– I vinterområder har en klart å konsentrere bestandene i bestemte områder rundt foringer.
– Leveområdene til fôra hjortevilt har blitt både mindre, større og uendret med fôring, men dyra oppholder seg mer i områdene rundt fôringsplassene.
– Resultatene rundt effekten av fôring for å holde hjortevilt unna trafikken er varierende, og det trengs flere undersøkelser.

Vegetasjon og økosystem:
– Hvorvidt foring øker eller minsker det biologiske mangfoldet avhenger av hvilken skala en undersøker det på. I nærområdet ved foringsplassen kan det bli mindre, men på en større landskapsskala kan det øke.
– Hvilket fôr en bruker avgjør attraktiviteten til foringen, og om den gir avbøtende effekt på for eksempel beiteskader på ungskog.
– Ulike storviltarter stiller ulike krav til fôrkvalitet

Sykdom og parasitter
– Sykdommer som smitter fra dyr til dyr, vil lett kunne bli overført på en fôringsplass der mange dyr samles.
– Det er sannsynlig at sykdommer før eller senere blir spredd på fôringsplasser.
– På motsatt side vil velfødde dyr på fôringsplasser kunne ha større motstandsdyktighet enn utmagrede dyr mot en rekke sykdommer som gir immunitetsreaksjoner.

Kort oppsummert har fôring av hjortevilt både positive og negative effekter. Planlagt og gjennomført på en god måte kan fôring være en god støtte for bestander som sliter med mangel på vinterbeite, men det er ikke uten konsekvenser. For å diskutere og vurdere bruk av fôring må en være bevisst på alle effektene, ikke utelukkende at det kan hjelpe på vinteroverlevelse, begrense påkjørsler eller være punkter for potensiell spredning av smitte. Med bakgrunn forbudet mot fôring må man nå se etter andre virkemidler for redusere antallet viltpåkjørsler i årene fremover. I prosjektet Vilt og trafikk er det også vist til gode resultater med tiltak som rydding langs vei og jernbane, og gjerding av områder med spesielt mange ulykker.