– Dette er kanskje det rareste jeg har opplevd gjennom alle de årene jeg har vært ute på fallviltoppdrag, forteller Torbjørn Grøslandsbråten i Flå. Han ringer meg dagen etter at han ble kalt ut til en rådyrpåkjørsel på riksveg 7 like nord for kommunesenteret.

Da han kom til stede lå dyret halvvegs inn i vegbanen – tilsynelatende livløst. Og om det ikke var dødt, måtte det iallfall være så hardt skadd innvendig at det var bare å gjøre seg klar med salongrifla. Trodde både Torbjørn og den uheldige sjåføren.

Men Torbjørn ble i tvil da han skulle til å trekke av og rettet geværet til side for rådyrgeita og løsnet skuddet.

– Da lo de litt både sjåføren og to andre som stod og så på. Hva i all verden var det jeg holdt på med, lurte de på, sier han. – Men de skjønte poenget da rådyrgeita etter smellet vred seg rundt på magen, spratt opp og for til skogs – helt uten tegn på verken indre eller ytre på skader.

Torbjørn er erfaren jeger og fallviltmann; han har sett det meste av påkjørselsskader gjennom mange år og gjort slutt på dyrs lidelser hundrevis ganger. Men en slik hendelse har han aldri opplevd.

Han var beint fram lykkelig for at han ga akt på tvilen og lyttet til ei indre stemme, og kunne stå igjen i vegen og bivåne dyret springe til skogs. Et liv var spart.